Månedlig ris – en tur ned minnelveien

Hver første fredag i måneden var det samme ritualet. Hun la seg frivillig over fanget hans, kjolen opp, trusa nede. Den gamle bambusrisen suste gjennom lufta og traff den bleke rumpa med et smell. Etter ti slag rant tårene, men fitta hennes var gjennomvåt. Han lot henne telle høyt, takke for hvert slag. Når rumpa glødet rød som en tomat, la han henne på senga, spredte de sviende kinnene og støtte kuken rett inn i den trange ræva hennes. Hun hylte av smerte og nytelse mens minnene fra barndommens ris flommet over henne. Til slutt sprutet han dypt inni henne og hvisket: «God jente – samme tid neste måned.